Nortabs

[Am] [D] [G]



Her vokste æ [G]opp, og stella fjøset gang på [D]gang,
sadd me' hønsa på fanget og spelte monnspill [C]for dei og [G]sang.
Og her laga e min føsste melo[C]di,
minner strømmer [G]på, og du [D]verden for ei nyd'lig [G]tid.



Her gjekk æ ne' for å stelle pappas dyr,
her va det høns og gris og sau, men ikkje kyr.
Her gjekk æ ne' om æ va litt trist og lei,
dyra va mine venner og dei svikta ikkje, dei.



Ref:

Så far[C]vel du gamle fjøs, nå [G]skilles te slutt vår vei.
Alt [D]må visst ta ein ende,[C] mens [G]sjela e' sår og lei.
Så far[C]vel du gamle fjøs, nå [G]skilles te slutt vår [Em]vei.
Alt [Am]må visst ta ein [D]ende, mens sjela e' sår og [G]lei.



I elleve år har du vært del i min arbeidsplass,
og du va der då helsa gjekk i dass.
Bare ein kveldstur for å inn å lukte og se,
det gjorde så godt, du fekk mæ igjen te å smile og le.



[E]



Bridge:

Du gamle [A]fjøs, der så [D]einsomt du [A]står.
Tenk om du [E]hadde vært fult av mange dyr i [A]år.
For det va [D]morro å gå i fjøset hver eineste [A]da.
Så e får [H7]takke for den tia som [E]va.



Nå e du [A]tom og einsom og for[E]latt,
ikkje liv i fjøset meir og ikkje ein [D]gong ein [A]katt.
Framtia bestemmer å som kommer te å [D]skje,
men du ska [A]vete at du [E]alltid ve' ha [A]me'.



E står og ser, og e feller ein liten tår.
D'e sånn det e for tia kommer og går.
Du har alltid vært og du e mitt blod og sinn,
å, du gamle fjøs, ja du ve' alltid ver' litt min.



Ref:

Så far[D]vel du gamle fjøs, nå [A]skilles te slutt vår vei.
Alt [E]må visst ta ein ende,[D] mens [A]sjela e' sår og lei.
Så far[D]vel du gamle fjøs, nå [A]skilles te slutt vår [F#m]vei.
Alt [Hm]må visst ta ein [E]ende, mens sjela e' sår og [A]lei.

Ja, for alt [Hm]må visst ta ein [E]ende, mens sjela e' sår og [A]lei.[A]



Coda/outro: versakkorder.