I Aurdal i Valdres

av JaddVe 24/04-2017
[D]I Aurdal i Valdres der k[A]om jeg til verden og lykkelig var jeg til jeg kom på [D]ferden,
da ble det kun sorg og [G]bekymring for meg, og [D]snart jeg befant meg på [A]villfaren [D]vei.

[D]Kun ni år jeg var da jeg [A]ut måtte drage og søke mitt brød og et husly [D]oppdage,
de viste meg fra seg på [G]mangen et sted, og [D]hadde de visst hva jeg [A]sørget og [D]led.

[D]Jeg kom kun til verden for [A]fattig at blive, det vil jeg for alle på jorden [D]nedskrive,
og ondt har vi hatt det fra [G]vi var små for [D]ute på veiene [A]måtte vi [D]gå.

[D]Min moder hun var av de [A]bedre mennes piker, og vakker hun var og hun er holdt stor [D]smiger,
men falskhet på jorden som [G]slangen seg snor, [D]thi hun ble bedragen i [A]elskovens [D]flor.

[D]I verden jeg vandrer nu [A]alltid så ene jeg har en sykdom så jeg ei kan [D]tjene,
og derfor jeg vandrer og [G]søker mitt brød og [D]det må jeg gjøre til j[A]eg segner [D]død.

[D]Blant Gudbrandsdalsklipper jeg [A]har nu mitt hjemsted, hvor høyderne ut over dalen seg [D]hvelver,
og elven seg skummer og [G]fossene går, og [D]her har jeg vært på det [A]femtende [D]år.

[D]Jeg går her i verden til [A]ingen manns nytte, men vandrer omkring i fra gårder til [D]hytte
thi den som i verden [G]uskyldig han går han [D]kaster bort sorgen og [A]kronen han [D]får.

[D]Jeg haver omvandret i [A]bygder og byer, men jeg var beskyttet av Han som oss [D]styrer,
og Han har meg fulgt båd på [G]sjø og på land og [D]følge Han vil til jeg [A]havner hos [D]Han.

[D]Jeg har nok prøver på s[A]jøen at være og der var der venner som jeg holdt så [D]kjære,
og aldrigen glemmer jeg [G]livet om bord før [D]jeg i min kiste [A]nedsenkes i [D]jord.

[D]Mitt navn vil jeg skrive, [A]Marie jeg heter og snart har jeg været på alle Norges [D]steder,
men alltid omvandret i [G]uro og sorg, men [D]jeg skal få hvile i [A]himmelens [D]borg.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger