I Aurdal i Valdres

av JaddVe 24/04-2017
A                       E                                                    A               
I Aurdal i Valdres der kom jeg til verden og lykkelig var jeg til jeg kom på ferden,
                       D                     A                       E         A
da ble det kun sorg og bekymring for meg, og snart jeg befant meg på villfaren vei.

A                        E                                            A 
Kun ni år jeg var da jeg ut måtte drage og søke mitt brød og et husly oppdage,
                        D                  A                      E         A
de viste meg fra seg på mangen et sted, og hadde de visst hva jeg sørget og led.

A                          E                                               A                        
Jeg kom kun til verden for fattig at blive, det vil jeg for alle på jorden nedskrive,
                            D              A             E        A              
og ondt har vi hatt det fra vi var små for ute på veiene måtte vi gå.

A                       E                                                          A
Min moder hun var av de bedre mennes piker, og vakker hun var og hun er holdt stor smiger,
                           D                 A                      E         A
men falskhet på jorden som slangen seg snor, thi hun ble bedragen i elskovens flor.

A                       E                                             A 
I verden jeg vandrer nu alltid så ene jeg har en sykdom så jeg ei kan tjene,
                         D                  A                     E         A     
og derfor jeg vandrer og søker mitt brød og det må jeg gjøre til jeg segner død.

A                              E                                                     A 
Blant Gudbrandsdalsklipper jeg har nu mitt hjemsted, hvor høyderne ut over dalen seg hvelver,
                        D               A                       E        A
og elven seg skummer og fossene går, og her har jeg vært på det femtende år.

A                        E                                                       A 
Jeg går her i verden til ingen manns nytte, men vandrer omkring i fra gårder til hytte
                     D                    A                     E          A 
thi den som i verden uskyldig han går han kaster bort sorgen og kronen han får.

A                     E                                                    A 
Jeg haver omvandret i bygder og byer, men jeg var beskyttet av Han som oss styrer,
                            D                 A                     E          A
og Han har meg fulgt båd på sjø og på land og følge Han vil til jeg havner hos Han.

A                      E                                                   A 
Jeg har nok prøver på sjøen at være og der var der venner som jeg holdt så kjære,
                        D                 A               E           A  
og aldrigen glemmer jeg livet om bord før jeg i min kiste nedsenkes i jord.

A                         E                                                     A 
Mitt navn vil jeg skrive, Marie jeg heter og snart har jeg været på alle Norges steder,
                       D                A                   E         A
men alltid omvandret i uro og sorg, men jeg skal få hvile i himmelens borg.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger