Nortabs

Ølmopeden (Utgitt av Hestegrei & de Lydhøre)
 

        E 
Ja, det va vesstnok en syndag d henne
        A
d va'n Bernhard Bratt såm jol d denne
 H                                          E     H
hainn skuill i kjerka, som vanle va på denn tida, da
        E   
Det va vår og d ha verri tållåløsning
   A
i høgersvengen vest fer Frostating
      H                                         E      H
d va der d sjedd, d vae a Birgit på kåreinna på Mo som sa, da

 
      E          
Hainn la iveig i hæl ti, ti-ti’n
       A          
med en bøtthjælm på som en oft brukt på friti'n
          H                      E     H       
hainn ha medvind ned ferbi Åsenfjorda, da
             E            
Det bynt å rangel ti rattet da’n passert åtti
         A
og hainn vesst itj at demparn fram va råtti
    H                                          E     H
Vae sålles d skjedd? A Birgit nikka å svårrå; ”ja”, da.

 
            E
Fer puinni dæmparn ha oljen rynny tu
    A 
og fjera som skuill demp ha fersvynny hu
           H                                    E             H
så det va jarn mot jarn da framhjulet træft ei høl, sjønne du?
       E 
Det va meir som å sy ei plat med blekk
      A
med symaskin, aill demping va vekk
        H                                 E     H
og det klirra ti kula og lager og røståt jarn, da.

  
    E                
Du sjønne d bars tå veia da
         A      
og utti plognan åt storbon på Valberga
         H                                      E      H
som kom kjøran i såmmå vasi å såg ka d va som skjedd, da
            E       
Hainn sa: «Kåm dæ tu åkra din ølmoped
  A    
kålåkern min e itj nånn terrængled
      H                                               E    H
om æ sjer dæ hen igjæn ska du få lænsmann på nakken, ja. Va?»


 
      E        
Hainn Bernhard rest sæ litte fertomla
 A      
venka og spøtta snusn som hainn gomla
    H                                  E           H
og børsta jorda tå boksa og jakken og hjælmen sin, da
    E      
Så restn mopedn opp på hjul
  A    
såg oppi lufta, så skitåt og ful, og sa:
   H                                            E     H
«Æ va da ferr himmelens skyld itj kledd åt di heill, va?»

 
        E  
Da’n ha kømmi sæ godt oppå sæssen igjæn
    A                 
da tenkt’n, åh, æ e gla æ hi min vænn
   H                                E      H
i Jesus, ælles ha æ antakele verri dau nu ja, va?
         E                 
Og mens sola skein ifrå Smålands-landet
    A         
og glitra så vakkert nerri saltvanns-vannet
  H                                        E    H
feira’n livet med en spesial frå inerlomma da, ja.