Dakota Kalle
Vidar Sandbeck
G Am D7 G
C D7 G
G C G
Da han Dakota-Kalle kom hem frå Amer'ka
D7 G
i rutete nickers og kuffert tå skinn.
C G
Ja da vart det oppstandels' på hjørnet ved kjerka
D7 G
der alle sku helse med pen-nevan sin
G Am D7 G
Døm ville sjå på'n og ta på'n, døm ville klå på'n og dra på'n,
C D7 G
for han hadde gulltann som blinke i vind
G C G
Over alt der han gikk kom døm flygandes etter
D7 G
og mange var skyldt'n i sør og i nord.
C G
Det var tremenning, firspenning, halvbror og fetter
D7 G
og slike han itte var kjint med før'n for
G Am D7 G
som ville sjå på'n og ta på'n, som ville klå på'n og dra på'n,
C D7 G
for han hadde gulltann og sylspisse skor.
G C G
Og han Dakota-Kalle gikk rundt som en greve
D7 G
og åt kotteletter og nippe likør.
C G
Og han sa: Very well, og var vant tel å leve
D7 G
et rikere liv i Junaiten, yes sir!
G Am D7 G
Og døm fekk sjå på'n og ta på'n, døm fekk klå på'n og dra på'n,
C D7 G
tel int'ressa slokne og alt var som før.
G C G
Og nå står døm og prater på hjørnet ved kjerka
D7 G
og gidd itte nevne litt gull i e tann.
C G
Så det hjelp itte stort om 'n kjem frå Amer'ka
D7 G
når'n itte slo rot i den høyere stand.
G Am D7 G
Døm vi'tte sjå på'n og ta på'n, døm vi'tte klå på'n og dra på'n,
C D7 G
når 'n itte er mer enn en almindlig mann!
Kommentarer: