Nortabs

E                                   H
Lars han va sønn hass rike Knut, og rættle så staut og trivele en gut.
E                                   H                        E
Da han ha fylt de to ganger ti, så strauk'en på bøgda ferr å fri.
                                      A                  H                  E
Og han Lars han jekk itj læng å leita før han fann sæ ei vakker taus som va friarlaus.
                                   A                 H                             E
Så sprang'en heim ått far sin åsså sa: "Du far, av'a Kjersti og mæ ska det bli ett par".

E                                     H
"Hm" sa Knut, "det va rekti leittj. A Kjersti og du e sannele itj greittj.
E                                   H                  E
Nei det e tæmmele sekkert" sa'n, "A Kjersti og du, det går itj an"
                                      A                     H                   E
"Men du må itj spreng å sladder ått a mor di gut, det e itj verd hu veit vårres hæmliheit
                                 A              H                  E
Æ ska sei dæ, men da må du vårrå kar om å ti: a Kjersti e hælvveis søster di"

E                                      H
Han Lars sto å pønsa ei lita stund, så sprang'en inn det fortaste han kun.
E                                 H                       E
In ått'a mor som satt og bakt, og fortælt det straks ka'n Knut ha sagt.
                                  A               H                         E
Å da vart det vel ballade tru di, langt i fra, hu datt da vel itj ned ut av stoln ferr det.
                                A                H                   E
"Du kan bære ta'a Kjersti om du vil du gut, ferr du e da slettes itj sønn hans Knut".