Nortabs

G 
Ombord i en husbåt på ælva  
    C
kan livet bli tåli bra,  
               G
når'n bare har dråpan på flaska  
  D  
å smøre me nå og da.  

 G
Vi satt der e kvellstønn og nippa  
    C
te livets det søte vann,  
   G                D
og ælva hu hvilte i stivna fred -  
   C              G
og ikke en purk i land.  

G
Vi var vel en sju åtte flasker  

og jeg og'n Willem Tell  
   C
og Keisern og Dokka med snabern  
   G
og visst etpar kvinnfolk tel!  

G
Og festen var stilig og verdig, -  

te Keisern blei søkka full  
   C                   D
og reiste seg op for å tale  
            G
og prata en skuledonk tull.  

G
Han sto der med flaska for kjeften  

og skålte - men plusselig lå'n  
  C
i ælva med full spid for jupet -  
   G
vi så bare hæla på'n!  

G
Og kvinnfolka bar seg og bælja  

om hjælp som en frelsesarme,  
   C                    D
og Dokka sang sjælveste Glora,  
            G
men ikke en purk å se.  

G
For når du kan trenge te polti  
    C
er terrenget støtt blåst reint,  
               G
men ellers så lyser det messing  
  D
i gatene tilig og seint!  

G
Og uti lå Keisern og gulpa  
    C
av dødens den bitre dram,  
    G          D
som langtifra dobbeltrensa  
     C              G
var temmelig sur og stram.  

G
Men nok a det. Keisern ble bærja  

a noen som kom forbi.  
    C
Døm halte'n i land med ei hake  
   G
og sleit, så du slette ti!  

G
Døm rista'n og gnei'n og donka'n  

på brøste og magan, gett,  
   C                    D
så andre som sto der og så på  
     C                  G
blei aldeles utkjørt og svett!  

G
Og endelig fikk døm da liv i'n.  

Han vågna og kikka omkring  
  C
så rart og så dumt, at jeg tenkte:  
   G
Nå huser'n vel ingenting.  

G
Men så fikk jeg se'n inn i synet --  

du snakker om "navnløs kval",  
     C                D
da'n stønna me aua på stælker:  
   G
Du redda vel flaska, Kal ?