Nortabs

F                Gm                 C           C7
Jeg er en fattig gårdsgutt, men jeg lever tross slit.
F            Gm               C          F
Dager går og kommer, mens jeg sliter med mitt.
F              Gm7            C7        Am
Harver, sår og pløyer, måker, graver og spar,
Dm           Gm            C7         F
går bak mine okser med den plogen jeg har.

Jeg er en fattig bonddreng, 
og jeg tygger mitt snus.
Og når helgen kommer, 
vil jeg ta meg en rus.
Når humøret stiger 
vil jeg synge en sang,
sloss litt for ei jenteg, 
sove ut i et fang

Og når det blir søndag 
da vil gjerne vår prest 
at jeg går i kirken, 
men da sover jeg best.
Presten kan jo sove 
hele mandagen, men 
for en fattig bonddreng 
starter slitet igjen.

Sånn går hele uken, 
alle dager og år.
Jeg går her med ljåen 
og pløyer og sår.
Kjører mine okser 
for mitt daglige brød. 
Harver, spar og hakker 
og til sist skal jeg død.


Står så, like fattig,
der ved himmelens port,
engstelig og lei for
alt det galt jeg har gjort.
Man skal ikke drikke
og bli full eller slå.
Herre Gud i him'len
er nok sint på meg nå.

Men da sier Herren:
Fattig gårdsgutt, kom hit!
Jeg har sett alt strevet
og ditt evige slit.
Derfor, fattig gårdsgutt,
kan du komme inn her.
Derfor, fattig gårdsgutt,
skal du være meg nær.

Og jeg, fattig gårdsgutt,
står så stille for Gud,
og så kler han på meg
det mest snøhvite skrud.
Nå du, sier Herren,
er ditt arbeide slutt.
Nå du, fattig gårdsgutt,
nå kan du hvile ut.