Nortabs

[F]Jeg er en fattig [Gm]gårdsgutt, men jeg [C]lever tross [C7]slit.
[F]Dager går og [Gm]kommer, mens jeg [C]sliter med [F]mitt.
[F]Harver, sår og [Gm7]pløyer, måker, [C7]graver og [Am]spar,
[Dm]går bak mine [Gm]okser med den [C7]plogen jeg [F]har.

Jeg er en fattig bonddreng,
og jeg tygger mitt snus.
Og når helgen kommer,
vil jeg ta meg en rus.
Når humøret stiger
vil jeg synge en sang,
sloss litt for ei jenteg,
sove ut i et fang

Og når det blir søndag
da vil gjerne vår prest
at jeg går i kirken,
men da sover jeg best.
Presten kan jo sove
hele mandagen, men
for en fattig bonddreng
starter slitet igjen.

Sånn går hele uken,
alle dager og år.
Jeg går her med ljåen
og pløyer og sår.
Kjører mine okser
for mitt daglige brød.
Harver, spar og hakker
og til sist skal jeg død.


Står så, like fattig,
der ved himmelens port,
engstelig og lei for
alt det galt jeg har gjort.
Man skal ikke drikke
og bli full eller slå.
Herre Gud i him'len
er nok sint på meg nå.

Men da sier Herren:
Fattig gårdsgutt, kom hit!
Jeg har sett alt strevet
og ditt evige slit.
Derfor, fattig gårdsgutt,
kan du komme inn her.
Derfor, fattig gårdsgutt,
skal du være meg nær.

Og jeg, fattig gårdsgutt,
står så stille for Gud,
og så kler han på meg
det mest snøhvite skrud.
Nå du, sier Herren,
er ditt arbeide slutt.
Nå du, fattig gårdsgutt,
nå kan du hvile ut.