Nortabs

Klevstrands fortolkning/oversettelse av Bengt Sändhs «Vals om sommaren», 
utgitt på singelen «Sommersinglett» i 1981 (der Klevstrand poserer nettopp
i en sommersinglet – ikke hans sterkeste øyeblikk som stilist).

Sangen har hatt en viss sirkulasjon i Reiseradioen, men finnes hverken på 
YouTube eller Spotify. Den kan dog ses i et NRK-klipp her:

https://tv.nrk.no/serie/ta-pulsen-paa-by-n/sesong/1981/episode/FUHA02001081

Lars Klevstrand, som den innbitte klassisk-gitarist han er, insisterer på å 
spille med så mange åpne strenger som mulig (hvilket gjør det til et 
besynderlig valg å spille sangen i F-dur), og med barrégrep i stedet for 
tommelgrep.

Tenker man bort de åpne strengene og tar med tommelen (hvis man altså har 
en gitarhals smal nok til at det er praktisk mulig), blir versene enklere 
å spille, og ikke minst modulasjonen i det siste refrenget.



   F                 Bb       F
Nå er den fordømrade sommer'n her –
    C            F  C
det er så en kan gråte.
F        F/a         Bb     F
Svett og forbanna og sur og sær
   Gm      C7     F
forbrennes jeg av sol.

   F                    Bb  F
At sommer'n kan være så populær,
    C7            F  A7
det er for meg en gåte.
    D        D7          Gm      Bb
Jeg blåser madrasser med stort besvær
      F/c       C7    F
blant smørblomst og fiol.

F          C7         F  F/a
Fy, for en pest og en plage!
Bb          D7         Gm
Solbrent og rød er min mage.
Bb       E7/h      A7
verst er allikevel ryggen,
       Bb       G7          C7
og når sola går ned, kommer myggen.

   F         C7        F   F/a
Om dagen får huden min prikker
   Bb         D7       Gm
av smådyr som biter og stikker:
Bb        E7/h      F/c      D7
spyfluer, humler og mauer og bremser
   Gm  C7 F
og snyltehveps.



Tørsten regjerer med beinhard hånd,
men øllet det er dovent.
Sommer'n, som dikterne priser sånn,
må gjerne bli til høst.

Bleikfeite dundrer på hver en strand
de kjefter og de skjeller
på unger som bråker og kaster sand
og søler saft og vann.

Vi bader i slam fra kloakken,
får kålmarker ned i konjakken.
Lufta den stinker av tjære.
Hva mer kan vel hjertet begjære?

Når jeg ligger i sola og døser,
blir jeg vekket av regnet som øser
Drømmen vi drømte om sommer'n i vinter,
    Gm   C7  F     C#7
var langtfra sann.

   F#                H        F#
Nå er den fordømrade sommer'n her
    Ci#7         F# C#7
det er så en kan gråte
F#                   H      F#
Svett og forbanna og sur og sær
   G#m     C#7    F#
forbrennes jeg av sol.