Søtten år
Frida Ånnevik
[Vers 1]
G
Så var jeg bare søtten år
Am
Med kort rett klipp blant utslått hår
D
Og kjærlighetens rare spill
G
Var kun for dem som hørte til
G
Kanskje ble de rett fram snytt
Am
Ung og gift og gammalt nytt
D
Jeg så langt fram og spilte sta
G
Men så var jeg bare søtten da
[Vers 2]
Bb
For der i speilet på kommoden
Am D
Sto hu som ville knekke koden
Gm Cm
Jeg fikk aldri lapp i smug
Gm Cm
Eller, det var én, men det var jug
Eb D
Men like fullt, en Skybert-venn
Gm Cm
Det er da noe, det vet den
Am D
Som aldri mer skal bli søtten år igjen
[Vers 3]
G
Ei som var av arvegods
Am
Med ord som kunne slå til blods
D
For som man reder ligger man
G
Det er slike som skal ta seg fram
G
Sjøl sitter'a fint i det nå
Am
Med en som hu kan leve på
D
Og skjebne som kan spås i grut
G
Et liv som varer livet ut
[Vers 4]
Bb
Send en tanke ut til dem som vant
Am D
de som ble, de som ble valgt.
Gm Cm
De tapte i det lange løp,
Gm Cm
som haren imot den som krøp.
Eb D
Men bygdedyr på høylys dag
Gm Cm
kan sprekke når du står ved lag,
Am
om du overgår
D
den du var som søtten år.
[Vers 5]
G
Til de av oss med stille savn
Am
etter en hvem som helst, en som var sann,
D
sjelden ble vel mitt navn nevnt,
G
sist valgt og for alltid brent.
G
Det kjennes lenge sida nå,
Am
sjøl dagdrømmer kan gå i stå,
D
og gjør vondt verre til godt ment
G
for de av oss som blomstra sent.¨
[Vers 6]
Bb
Vi lar oss rive med i høyt, høyt spill,
Am D
later som det later til,
Gm Cm
holder vi oss sjøl for narr,
Gm Cm
ser tydelig andres sår og arr.
Eb D
Når jeg hvisker til min Skybert-venn
Gm Cm
er jeg like unnselig som den,
Am D
aldri om jeg skal bli søtten år igjen.
[Outro]
G
Så var jeg bare søtten år,
Am
med kort rett klipp blant utslått hår,
D
jeg så langt fram og spilte sta,
G
men så var jeg bare søtten, da.
Kommentarer: