Nortabs

[Vers 1]
[G]Så var jeg bare søtten år
Med [Am]kort rett klipp blant utslått hår
Og k[D]jærlighetens rare spill
Var [G]kun for dem som hørte til
[G]Kanskje ble de rett fram snytt
[Am]Ung og gift og gammalt nytt
[D]Jeg så langt fram og spilte sta
[G]Men så var jeg bare søtten da

[Vers 2]
[Bb]For der i speilet på kommoden
Sto [Am]hu som ville [D]knekke koden
[Gm]Jeg fikk aldri l[Cm]app i smug
[Gm]Eller, det var én, men[Cm] det var jug
Men [Eb]like fullt, en [D]Skybert-venn
Det [Gm]er da noe, d[Cm]et vet den
Som a[Am]ldri mer skal bli s[D]øtten år igjen


[Vers 3]
[G]Ei som var av arvegods
Med [Am]ord som kunne slå til blods
For s[D]om man reder ligger man
Det er [G]slike som skal ta seg fram
[G]Sjøl sitter'a fint i det nå
Med [Am]en som hu kan leve på
Og [D]skjebne som kan spås i grut
Et [G]liv som varer livet ut


[Vers 4]
[Bb]Send en tanke ut til dem som vant
de [Am]som ble, de som b[D]le valgt.
De [Gm]tapte i det l[Cm]ange løp,
som [Gm]haren imot d[Cm]en som krøp.
Men [Eb]bygdedyr på [D]høylys dag
kan[Gm] sprekke når du [Cm]står ved lag,
[Am]om du overgår
den du var som [D]søtten år.


[Vers 5]
[G]Til de av oss med stille savn
etter [Am]en hvem som helst, en som var sann,
[D]sjelden ble vel mitt navn nevnt,
[G]sist valgt og for alltid brent.
[G]Det kjennes lenge sida nå,
[Am]sjøl dagdrømmer kan gå i stå,
og g[D]jør vondt verre til godt ment
for [G]de av oss som blomstra sent.¨


[Vers 6]
[Bb]Vi lar oss rive med i høyt, høyt spill,
[Am]later som det l[D]ater til,
[Gm]holder vi oss sjøl for [Cm]narr,
ser [Gm]tydelig andres s[Cm]år og arr.
Når jeg [Eb]hvisker til min [D]Skybert-venn
er jeg [Gm]like unnselig [Cm]som den,
[Am]aldri om jeg skal bli søtten [D]år igjen.


[Outro]
[G]Så var jeg bare søtten år,
med [Am]kort rett klipp blant utslått hår,
jeg [D]så langt fram og spilte sta,
men s[G]å var jeg bare søtten, da.