Nortabs

Savner virkelig denne her
Noen som vil ta seg tid?

Min synd är allt för tung att bäras mer -
i säck och aska vill jag kläda mig.
Med ansiktet mot jorden tyst jag ber,
när kvällen svalkas kring min pilgrimsstig

Ref.:
Du Jahve, Buddha eller Nazaré -
vem av er härskar, vem av er är till?
Jag biktar gråtande för det jag ej kan se,
och gör av nöd, det som jag icke vill.

Och kring mig ser jag ögon utan sorg,
och visa män, som skämta bort sin tid,
men själv jag ligger fallen på de gladas torg,
och ber till intet om en droppe frid.

Och kanske skall jag stärkt och renad gå
min morgonväg i solens klara ljus,
och aldrig ångra att jag då och då
föll ner på knä i vägens heta grus.

Men kanske skall jag glad vid nattens slut
gå ut till spel och dans som förr jag gått,
och kalla Gud för spöke som jag gjort förut,
och räkna synd för rätt och rätt för brott.

Ni gudar, dömen mig ej allt för hårt,
ty utav eder hand sker allt som sker.
Och leva är mig tungt och dö är också svårt,
när ingenting jag vet om döden och om er.

Sangen finnes på Spotify:
http://open.spotify.com/track/2tOSKiGzjWWArBZt4HyvUK

Teksten, etter eget øre:

Æ har spekulert en del på livet etter dette her
og æ har tenkt en del på dagen når æ fær.
Kanskje står æ nerri Moen, borti kløverenga hjæm
når det svartne og før æ veit det e æ fræm.
Og så står Vårherre der.
Og æ sei "Æ vil itj vær
verken freidig eller utakknemlig her.
Men det tar ei lita tid før æ bli aklimatisert
og så e æ litegrainne reservert."

"Det e godt og varmt i været her og servicen e topp
fra den første dagen da æ kom hit opp.
Og maten i kantina e som på et flott hotell,
nei det går itj an å få nå likar stell.
Men det e no bærre det
at æ e itj vant med det,
at det e folk omkring mæ samma kor æ e.
Så hvis du har en liten himmel - bærre et bitte lite høl,
da kan æ kos mæ og få værra for mæ sjøl."

Men da sjer'n på mæ, Sjølingen, og flire litegrainn
"Ja du Krestoffer, du e en snodig mainn!
Æ ska gjør et lite unntak i den herre situasjon."
Og så kremte'n, og så tar'n opp mikrofon.
Og med høytaler'n på maks
i kver bidige galaks
kjæm det rungan over intercom'en straks:
"Ta å send opp hit ei Karlsvogn og en sjåfør som kjenne vei'n,
her e en fyr som vil ha Himmel'n heilt alein."

I et romskip, type Karlsvogn, stig vi opp som ein rakett
og han sjåfør'n, han kan umulig værra rett.
Det går så stjernan flagre utom vinduet te mæ
og korr vi fær og kor vi itj fær, det veit itj æ.
Men det virke nesten som
at det endeløse rom
fær forbi i samma luren som æ kom.
Og omsider e vi fremme og æ senkes som et fjon
ned i kløver'n bakom fjøset heim i Moen.

Mens æ ligg der lett forvirra sjer æ skyan stå i kok
og det storme og det blæs i kver ein krok.
Og det lyne som besett og æ kan høre som et drønn
og det e Sjølingen som snakke te sin sønn:
"Har du skjønt det no, din tosk?
Himmel'n e itj nåkka kiosk
der du kan velg og vrak og færra som ein frosk.
Nei, alle får en himmelplass, men Himmel'ns posisjon
kan vær ei kløvereng bak fjøset nerri Moen."

Ingen?

Noen som vil ta seg tid til denne?

En helt nydelig sang, håper noen vil ta seg tid til denne


https://www.youtube.com/watch?v=bORNndQVsgE


Framført av Marte D. Olsen og Ellen Gisetstad.
Tekst: Jon Østeng Hov
Melodi og arrangement: Ellen Gisetstad

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.

Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.

Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.

Noen som kan finne grep på denne?

Spotify: http://open.spotify.com/track/6cn1XgkQgfBGLO6KohNKOI

Her er teksten, etter eget øre:

Jaktlaget mett e på tolv-tretten kaill
Men det e itj bestandig dæm møt opp
Og i år e æ faktisk alein om et vald
Og i gårkveill så skoill æ no skjøt opp
Men jaktprøven e itj så ænkelt det gut
Men æ greidd det no ja! Ætte 300 skut!
Kniven va glorainde klar te å slakt
Å æ e rusta for sæks dagas jakt

Å sett ut i skogen om mårrån, det e
Nå ainna det, ennj innstængt bylokt
Og så skjerpe æ naturopplevelsen med
En tre flaska sprit da, som e nykokt
For først så står’n på post, åsså sett’n på post
Åsså legg’en på post, og da trøng’en litte kost
Og tar du nån karska så sekte du ber
Og ælgen, hainn verke som om det e fler!

Det e itj så ænkelt å kom borti dyr
Det e mangt som’en hørre i skogjen
Det kan værra en ælg og det kan værra en fyr
Men uansett må’n sekt ætte bogjen
Og da e det trøggast å skjøt så det kvine
Og da e det realt med fæm skudd i magasinet!
Som regel e det byfolk på berplukkingshælg
Men det hende at det slumpe te at det e ælg!

Folk held sæ i husa – æ skjønne itj det?
Men av og te så kjæm det en råtass
Som ska oppi skogen og hent litte ved
Og da kjæm’en på en Ferguson gråtass
Og når du legg der inni buskan da, og plire mot lyset
Og kikkerten dogge, og du legg der og myse
Med ei sju-to-og-sæksti og blyspisspatron
Så e det’tj så ænkelt da å sjå at det e bon!

Det e itj så ænkelt å sjå om det e dyr
Når traktor’n e grå slik som ælgen
Og når frontlæssar’n ligne et ti-spirs gevir
Så e det trøggast å sekt ætte fælgen
Men så har du det der da, med den ukjente faktor’n
Når bonen får panikk og spreng ifrå traktor’n
Ja da e det trøggast å skjøt det du vinnj
For det skjer da ut som det e kalven som forsvinnj!

Med sæksdagas skjeggstubb og bada i snus
Og med utsveitta hårkjafs i gronga
Så e det itj værst å få kom sæ i hus
Omsider åt kjærring og onga
Og når kjærringa har fliddj tå sæ og får på sæ hælgboksan
E det itj så ænkelt for oss gammel ælgoksan
Men når’n får sæ nån karska da, så bli dæm da så søt
Og da e det itj så ænkelt da, å lætt værra å skjøt

Knakende god sang som får de fleste i godt humør Hadde vært gøy å fått grepene til denne

Link her:
http://www.youtube.com/watch?v=iE6ybDXsF6k


Jeg heter Anders Brakkvann og jeg er en artig kar
Spør du hva jeg driver, kan du få orakelsvar
Jeg husker jeg ble født, og min mamma ga meg «deit»
Hun ville jeg sku’ vokse og bli stor og sterk og feit

Jeg ble så hoppende glad
For den «deita» hun ga
Så jeg danset rundt i ring
Uten kofta – ingenting!

Lai lai la lai la la la
Lai la lai la la lai lai
Lai la la lai lai laaa

Så vokste jeg oppover til jeg ble en voksen mann
Og søkte etter kone over hele sameland
Jeg gikk over fjell og myr til jeg traff ei lita møy
Vi ramla inn i teltet og vi hadde det så gøy

Jeg ble så hoppende glad
For hun gjorde meg så gra
Så jeg danset rundt i ring
Uten kofta – ingenting!

Lai lai la…

Så levde vi i synd og skam i mange lange år
En ainna mann har sagt de ord; Man høster som man sår
Jeg måtte søke trøst og pastor Lyngmo ba en bønn
Så etter fire måneder, tenk da fikk vi oss en sønn

Jeg ble så hoppende glad
For den gutten hun ga
Så jeg danset rundt i ring
Uten kofta – ingenting!

Lai lai la…

Men årene forsvant og kjærligheten likeså
Selv om vi ble velsignet med en seksten, søtten små
Men kona, hun ble sint. For jeg bare dreiv med dank
Så plutselig en dag da jeg i ræva fikk en skank

Jeg ble så hoppende glad
For den skanken hun ga
Så jeg danset rundt i ring
Uten kofta – ingenting!

Lai lai la…

Ingen?

Her kan sangen høres:
http://www.youtube.com/watch?v=rDLaO4FWiQg

Hi du hørd om Hegra festning og den tapre Holtermann
Da Hegra, Lånke og Stjørdal'n så tappert forsvart vårt land
Etter at tyskeran ha sett i land ein motorsykkelist
Som ba Værnes Flyplass gi sæ på så og så lang frist
Da va det major Holtermann vart så salig uforlikt
Med sin kollega Vetlesen som villa overgi sæ mot sin plikt
Holtermann tok skrittet ut av Værnes med sin tropp
Og så marsjert'n opp i Hegra for der å ta kampen opp

I Hegra der låg ein festning som heita Ingstadkleven Fort
Den va bøgd i 1909 og va temmelig solid gjort
Punni snøfengrom låg ammunisjonsskur og kanona og meire te
Her måkkå major Holtermann og karan hass sæ ned
Våpensmed'n han Johan Øverkil han gikk og klikka på kvar kanon
Og kokken spretta gammel hermetikk og delt ut stridsrasjon
Kaptein Evjen han ga instruksa te ein kanongjeng på tjueni
Mens kaptein Stenersen raska sammen eit infanteri

Ved Hegra Bru ha fenrik Bergstrøm ein mitraljøsepost
Og da tysker'n kom så bynnt maskina hans Olav Storflor host
Og tyskeran dem datt omkull for kvart eit skudd som smalt
Men på vestflanken slo dem sæ fram, og fenrik Bergstrøm falt
Menig Gaden han tok så felttelefon' og ga Holtermann beskjed
"No kjem det tyske angrep, vårrå forberedt på det!"
Det va de siste ord som Hans Jørgen Gaden sa
Tyskeran dem ha nådd fram, og skaut Gaden bakantfra

Kanonan dem åpna ild, og skjøtteran dem va hag
Dem treft bil'n te oberst Weiss, den tyske sjefen for Trøndelag
Og kaptein Stenersen og hans soldata dem gikk te kraftig offensiv
Og vann den første seier, det gikk mange tyske liv
Så storma tysker'n på med fleire hundre mann
Bomba og mitraljøseild sett himmelen i brann
Men karan oppi festningen sekta og to det kaldt
Og førri kampan va slutt i Hegra, va nesten tusen tyske falt

Sjefen for forsyningstroppen va ein løytnant som heita Næss
Når han fôr utkledt rundt om i bøgdin va'n rettele i sitt ess
Han lura de tyske vaktpostan 15-20 gong
På Steinkjer fikk'n ammunisjon, og på Stjørdalshæsj'n alt 'n trong
Og varan dem vart så frakta te Lånke med lastebil
Så bar skipatruljen varan fram, det va godt og vel ei mil
Lånke fungert som tren, mens Hegra fungert som front
Tysker'n klødd sæ baki nakken, ailler ha dem sjett nå sånt

Hegra Sanitesforening vart oppsett som sanitet
Og oppi festningen gikk sykesøstra Anne Bang og kurert
Og spaniakjemper'n doktor Finsen, han gikk i kuleregnet ut
Han bar i sine hender mang ein såra gut
I sykestua hadd dem radio, dem hørd London og Paris
Som meldt om anna folk i anna land som kjempa på såmmå vis
Festningen oppi Hegra vart populær i mangt eit land:
"Vive la fortresse d'Egra et major Oltermann!"

Radio'n meldt at oppi Namsos sto 10.000 engelskmenn
Stemninge steig i Hegra, dem øyna redningen
Men så vart det meldt at Norge ha gitt heile krigen opp
Og Holtermann sa motvillig: "Heis det kvite flagget opp!"
Og så kraup dem ut av gangan og marsjert te Hegra ned
Forkjøla og kledd i lørva, men like ubeseira for det
Kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann
Ja, kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann!!

Sangen ligger på Spotify

Ingen?

Æ har reist så langt no, sa du
Og kika opp mot fjellet
Sto der stilt og hviska
Det e for seint å snu

Æ elska en gang, sa du
Der elva møte havet
Da æ va ung og sterk
I kropp og i tru

Refreng:
Under et stjerneskudd
Under et stjerneskudd
Under et stjerneskudd

Det e vinter snart, sa du
Og høsten ruska dæ i håret
Æ e en fremmed på besøk
I mitt eget liv

Ho va en drøm
Men samtidig va ho ei kvinne
Og æ va et ansikt blant mang
Som for forbi

Refreng

Mellomspill

Refreng x 2

Æ knela i bønn
Æ elska min neste
Æ tok ikke liv
Æ vendt det andre kinnet te

Æ tone flagg, æ sei det
æ e ikke med dæ, æ e i mot
Vil du forfølge mæ te æ ligg død
ved din jernharde fot
Vil du pin mæ, vil du la dødskampen var veldig leng
eller skyt mæ som en hund som du ikke lenger treng

Æ tone flagg, æ sei det
æ e ikke med dæ, æ e i mot
Vil du slipp bomba som regn i fra himmelen
for å utslette ondskapens rot
Vil æ ligg der i sola, vil du fukt mine leppa med vann
eller treft du så godt at æ bærre dødd og forsvann

Æ knela i bønn...

Æ tone flagg, æ sei det
æ e ikke med dæ, æ e i mot
Vil æ sitt der i avmakt og hold rundt ho æ elske
med ei lenke av blod rundt min fot
Rundt hodet hennes e det en skinnandes krans
av flua som leike i dødens dans

Æ knela i bønn...

Æ tone flagg, æ sei det
æ e ikke med dæ, æ e i mot
Vil det eneste æ huske vær skriket fra ungan
før alt vart te aske og sot
Vil du kall’ det en rettferdig krig i Guds navn
Kom du og befridd mæ fra djevelens kalde favn

Æ knela i bønn...

Æ tone flagg, æ sei det
æ e ikke med dæ, æ e i mot
Vil du forfølge mæ te æ ligg død
ved din jernharde fot

Tusen takk!

Han hadde fått spikka seg bågji og stelt seg te pili med fjør.
So fann 'n ei geiteskinnsjakke som låg atteslengt baka ei dør.
Han og'n Buffalo Bill skulde fange ein gjeng med kvegtjuvepakk ifrå Vass.
Men når'n kom snikan rundt hjørna på låva då kom det eit egg so 're klass.

Hjortefot snerra. No va'n vorte ill:
Gå rundt are vegen og ta 'rei du Buffalo Bill.
Hjortefot sneik seg på fjellgaupe-vis.
Og i eit byks låg 'n gjøymt baka stein med eit trugande glis.

Og snart vart'n med i eit jaktlag, som jakta på rein og på elg.
Dei sprungo på åse om hausten. Ja 'rei jakta kor einaste helg.
Sat der på post i ei li nea Jonsstøl'n.Børsa ladd, og med kjikerten klar.
Losen gjikk, og der høyrde'n dei kommo. Det krasa i turrkvist og bar.

Dei hadde manøver på heimevernsøving og kriga mot folk ifrå Gol.
Dei soto på utkikk, og sogo 'rei kommo, men troppen låg meir imot nord.

Fin sang. Ligger ute på Spotify

Tusen takk!

Ligger på Spotify

http://www.youtube.com/watch?v=eDFxOxMpGpo

Æ e sjæfen i nedturans gyldne triangel
Æ e sjæfen i beinbrudd og å gå på trynet med stil
Æ e sjæfen i skrubbsår på sjæla
Æ e sjæfen i de kunstige smil

Men æ halte videre på min evig optimistiske sti
Overbevist om at verre kan det itj bli

Ref
Æ sei hei og god dag te regnvær og blæst
Snart så skin sola og da bli det fæst
Når motbakken tære og e lang og tung
Veit æ at det heile snur om ei stund
Og når du smile mot mæ
Og æ veit at du e mi
Likar kan da livet ikke få bli

Når livet gir mæ en ørefik
Og det hagle med gule og røde kort
Og æ plasseres på reservebenken
for nokka æ heilt sikkert
kanskje ikke har gjort

Da halte æ videre på min evig optimistiske sti
Overbevist om at verre kan det itj bli