Kråkevisa
Folkeviser
Em G
Og mannen han gjekk seg i veda skog,
Am D G
- hei fara, i veda skog. -
Am Em D C
Då sat der ei kråka i lunden og gol.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Mannen han tenkte med sjølve seg;
Am D G
- hei fara, med sjølve seg -
Am Em D C
Skal tru no den kråka vil drepa meg?
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og mannen han snudde om hesten sin,
Am D G
- hei fara, om hesten sin -
Am Em D C
så køyrde han heim att til garden igjen.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Å høyr, du min mann, kva eg spøre deg:
Am D G
- hei fara, eg spøre deg -
Am Em D C
"Kvar vart det av veden du køyrde til meg?"
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
"Eg køyrde no slett ingen ved til deg,
Am D G
- hei fara, ved til deg -
Am Em D C
for kråka ho svor ho sku drepa meg."
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
"Å no har eg aldri høyrt større skam!
Am D G
- hei fara, større skam -
Am Em D C
Har du høyrt at ei kråke har drepe ein mann?"
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Men kråka kom etter på taket og gol,
Am D G
- hei fara, på taket og gol -
Am Em D C
og mannen hen opp gjennom ljoren for.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og mannen han spente sin boge for kne,
Am D G
- hei fara, sin boge for kne -
Am Em D C
så skaut han den kråka, så ho datt ned.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Så spente han føre dei folane ti;
Am D G
- hei fara, dei folane ti -
Am Em D C
men kråka ho sprengde dei alle di.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Så spente han føre dei folane tolv,
Am D G
- hei fara, dei folane tolv -
Am Em D C
så køyrde han kråka på låvegolv.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Så flådde han kråka og lema ho sund,
Am D G
- hei fara, og lema ho sund -
Am Em D C
ho vog innpå seksten og tjue pund.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Av skinnet så gjorde han tolv par skor,
Am D G
- hei fara, tolv par skor -
Am Em D C
det beste paret det gav han til mor.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og kjøtet han salta i tunner og fat,
Am D G
- hei fara, i tunner og fat -
Am Em D C
og tunga han hadde til julemat.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Av tarmane gjorde han tolv par reip,
Am D G
- hei fara, tolv par reip -
Am Em D C
og klørne han brukte til møka-greip.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og nebben han brukte til kyrkje-båt,
Am D G
- hei fara, til kyrkje-båt -
Am Em D C
som folk kunne sigla på frå og åt.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og munnen han brukte te mala korn,
Am D G
- hei fara, te mala korn -
Am Em D C
og øyro han gjorde til tutar-horn.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Av augo så gjorde han stoveglas
Am D G
- hei fara, stoveglas -
Am Em D C
og nakken han sette på kyrkja til stas.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Em G
Og den som kje kråka han nytta så,
Am D G
- hei fara, nytta så -
Am Em D C
han er ikkje verd ei kråka å få.
Am Em C Am D Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -
Eg er ein nybyrjar, men hadde vore kjekt å læra seg denna